Suuntos dekompresjonsmodellutvikling stammer fra 1980-tallet da Suunto implementerte Bühlmanns modell basert på M-verdier i Suunto SME. Siden da har det skjedd kontinuerlig forskning og utvikling med hjelp fra både eksterne og interne eksperter.
På slutten av 1990-tallet kombinerte Suunto dr. Bruce Wienkes RGBM-modell (Reduced Gradient Bubble Model) med den tidligere, M-verdi-baserte modellen. De første kommersielle produktene med denne funksjonen var ikoniske Suunto Vyper og Suunto Stinger. Med disse produktene ble dykkersikkerhet vesentlig forbedret. De tok nemlig for seg en rekke dykkeomstendigheter som lå utenfor rekkevidden til modeller for kun oppløst gass ved å:
I Suunto Fused™ RGBM er halveringstidene for vev hentet fra Wienkes FullRGBM der menneskekroppen er modellert basert på femten forskjellige vevsgrupper. FullRGBM kan benytte seg av disse ekstra vevstypene og lage mer nøyaktige modeller for pågassing og avgassing. Pågassingen og avgassingen av nitrogen og helium i vevene beregnes uavhengig av hverandre.
Fordelen med Suunto Fused RGBM er at den gir ytterligere sikkerhet fordi den kan tilpasse seg ulike situasjoner og dykkeprofiler. For hobbydykkere kan dette føre til noe lengre ingen-dekompresjonstid, avhengig av innstillingene som er valgt. For tekniske dykkere på åpen-krets-dykk gir det mulighet til bruk av gassblandinger med helium. På dypere og lengre dykk gir heliumbaserte gassblandinger kortere oppstigningstider. I tillegg gir algoritmene i Suunto Fused RGBM et perfekt verktøy for rebreather-dykk til bruk som en ikke-overvåkende fastpunkt-dykkecomputer.